Janne Nes

tesktilkunstner, arbeider med problemstillinger omkring farge, form og tredimensjonalitet framstilt i fysisk materiale. Dette materialet kan være vevde tekstiler av ulikt slag, som bomullscanvas, viskose eller silke. Materialet tilføres farge med en teknikk der fargepigmenter er flytende i vann under innfarging. Janne Nes har hovedfag fra Kunsthøgskolen i Bergen 2002.

AKVARELL I SILKE Særlig benyttes silkeorgansa som materiale, noe som gir en ekstra dimensjon på grunn av silkens gjennomskinnelighet. Arbeidene består av fargede rektangulære silkeflak. Hengende fra taket med en viss avstand mellom flakene, tar de form som tredimensjonale objekter i rommet.Abstrakte former i flatene, nesten like og rytmisk repeterende, er laget ved bruk av fargepigmenter flytende i vann. Man kan tenke at silken fungerer som bæreredskap for farge. Silken er transparent. Ved at flere flak monteres med en viss avstand i mellom, aktiveres rommet mellom flakene når vi ser gjennom dem, slik at former i flatene gir inntrykk av et tredimensjonalt volum av farge, som om fargen får kropp.

Sentralt står et spill mellom kontroll og tilfeldighet. Det er noe risikabelt med vann som flyter. De kvadratiske flatene gir en fast ramme, men blir også en arena for de abstrakte figurene mer eller mindre preget av vannflytens tilfeldigheter. Arbeidene definerer rommet gjennom sine dimensjoner og blir noe man fysisk forholder seg til. Objektene sanses, både visuelt gjennom synet, men også med kroppen via synet.

JANNE NES, textile artist, creates textile works that touch upon issues surrounding color, shape and three-dimensionality produced in physical materials. This material can be woven textiles of different types, such as cotton canvas, viscose or silk. The material brings in color with a technique where color pigments are floating in the water during dyeing. Janne Nes has a major from the Bergen Academy of Art and Design, 2002.

WATERCOLOR IN SILK In particular, silk organza is used as a material, something that provides an extra di-mension because of the silk’s translucency. The works are comprised of colored rec-tangular silk sheets. Hanging from the ceiling with a certain distance between the sheets, they take the form of three-dimensional objects in the room. Abstract shapes in the surfaces, almost equal and rhythmic are created through the use of color pigments floating in the water. One might think that the silk functions as a carrying tool for color. The silk is transparent. By more sheets being mounted with a certain distance in between, the space between the sheets is activated when we look through them, so that the forms in the sheets give the impression of a three-dimensional volume of color, as if the color receives a body.

Central is a play between control and coincidence. There is something risky with flowing water. The quadratic surfaces provide a fixed frame, but also become an arena for the abstract shapes, more or less marked by the coincidences of the flowing water. The work defines the room through its dimensions and becomes something one phys-ically relates to. The objects are sensed, both visually through the sight, but also with the body via the sight.